onsdag 21. april 2010

moralistens ånd

i den beste moralist sin ånd, så synes jeg det er bra at vi har litt god presseskikk og -etikk her i Norge. I forhold til f.eks Storbritannia og USA, så har norske konglige og kjendiser blitt ganske godt skånet for de groveste overtramp iht privalivet......det gjelder vel egentlig skandinavia generelt.....

om jeg i bunn og grunn synes det er riktig at vi skal ivareta kjendisenes privatliv?? vel det er en helt annen side av samme problemstilling.....men jeg er nok litt av den oppfatning at dersom du vil leke i det offentlige rom, må du også ta konsekvensene av det....og i dette tilfellet er det nettopp slik at gemalen til prinsessen har valgt å ta seg et aldri så lite sidesprang...i det offentlige rom....

hva er det som skiller prinsessen fra f.eks Tiger Woods eller Beckham? At hun er svensk? og dermed nesten norsk?  eller jente?
Norsk presse har ikke hatt noen problemer med å omtale Tiger Wood eller Beckhams berømte affærer....så hvor er egentlig skillnaden? at det ikke har skjedd på norsk jord? Slik som jeg ser det, er prinsessen den som får sympatien fra leserne.....norske Tuva fremstår ikke så rent lite som en "gold digger" som kanskje kommer til å selge den egentlige historien sin...ekslusivt.....(hun har muligens gjort det allerede?).....hvis vi følger tråden til 2 tidligere nevnte "Don Juan'er" med svin på skogen, så har media betalt disse såkalte elskerinnene "loads" med penger mot å fortelle en liten "story"

konklusjonen er: Uansett så burde tissemannen være på riktig side av glidelåsen i buksa....du vet aldri når tid du blir knipsa!!!!!

13 kommentarer:

Anonym sa...

Borgerskapets diskrè horing....jeg sier ikke mer.

Anonym sa...

Tora - den lille hora

Anonym sa...

Vel....om jeg hadde sex med fru x og noen fant interesse i det så er det min sak å leve med...har han hatt intim relasjon så kan vel s og h skrive om det....skal Kokkervold plutslig beskytte noe som mest sannsynelig er sant? han får bevise at det ikke er sant før han sier det motsatte...har det skjedd så har det ...ferdig med det....ingen tilgivelse for det...

Anonym sa...

"hva er det som skiller prinsessen fra f.eks Tiger Woods eller Beckham?"

Hva har prinsessen med dette å gjøre? Det er ikke hun som evt har vært utro.

Dette her er ikke journalistikk, det er søppel. Om din far hadde hatt seg med naboen, så betyr ikke det at Se og Hør ville hatt noe rett til å lage en sak på det.

Anonym sa...

Vær klar over at Tora aldri gikk til sladrebladet med historien. Tvert i mot ble de tipset av noen andre og presset så henne til å stille opp. Alternativet var at de ville skrive uten at hun hadde noen innvirking på hva de skrev. Sånn opererer sladrebladene. Husk filmen "En dag på jobben" i vinter. Se og Hør er skruppelløs og går over lik for å få en historie. Tilbake sitter deres ofre, og denne gang en ung jente på 21 år som har fått livet lagt i ruiner.

Anonym sa...

Forbanna søppeljournalistikk.

At noen har hatt seg får være så. Den historien er like gammel som tidenes morgen.

At noen skal tjene penger på å ha seg - det er prostitusjon.

Anonym sa...

Janus Kokkvold

Det interessante er Kokkvolds uttalelse:

"Denne formen for «kiss and tell-journalistikk» er en tendens som er høyst beklagelig og kritikkverdig. Norsk presse bør tenke grundig over konsekvensene av denne typen journalistikk. Det er sunt for norsk presse og offentligheten at man setter en grense ved beltestedet, sier generalsekretær i Norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold, til VG Nett."

Beltestedet ja... Dette er mannen som støttet trykk og publisering av muslimenes hellige profets karikaturtegninger (som for så vidt ikke kan kalles karikatur da ingen som lever i dag vet hvordan Muhammad virkelig så ut. Han levde nemlig på slutten av 500-tallet e.Kr.). Det som er interessant angående sladderen/nyheten om det svenske kongehuset er Kokkvolds reaksjon. Det er klart at Kokkvolds følelser har blitt vekket gjennom det han kaller "kiss and tell-journalistikk" og dermed klarer han å komme med en uttalelse som forbausende nok har innskrenkende virkning på ytringsfriheten. Dette er en mann som sto frem som ytringsfrihetens vokter hvor han uttalte at retten til å krenke er en del av ytringsfriheten. Dette sa han til 1,6 milliarder sårede muslimer (mennesker). Han viste ingen evne til å kritisere karikatur-trykkerne som bidro til at vestens relasjon til den islamske verden ble totalt ødelagt. Han viste heller ingen evne til å se på dette som et usunt fenomen, noe han klart både ser og bestemt gir uttrykk for i dagens VG-artikkel. Kanskje tenkte han den gangen at "vi bomber jo den islamske verden i hjel uansett... hva slags rolle spiller det om vi så vel sårer dem på denne måten også?". Hva han virkelig tenkte vet vi ikke sikkert og kanskje bør vi ikke spekulere for mye i det heller. Det som i hvert fall kommer klart frem gjennom Kokkvolds opptredener i media er hans prinsippløshet. Kald og kompromissløst krevde han at muslimer må tåle at deres helligheter blir hånet på det som for dem er den verst tenkelige måten. Det interessante er at når det kommer til å tåle, tåler Kokkvold selv ikke at noen skriver sladder om det svenske kongehuset. Han kritiserer journalistikken på den krasseste måten en generalsekretær i et presseforbund kan tillate seg.

Anonym sa...

(fortsettelse Janus Kokkvold)
Om man er enig i denne mannens uttalelser angående karikaturtegningene eller hans totalt motsatte uttalelser angående det svenske kongehuset er en annen sak. Det viktige spørsmålet her er om det egner seg for en generalsekretær i norsk presseforbund å ha to meninger om samme sak – ytringsfrihet? En ting er at slik hypokrati skjer rundt kaffebordet hvor man sier og mener ting uten å ha tenkt seg grundig om. En annen ting er når en generalsekretær i et presseforbund viser slike tendenser. Det som kanskje er mest alvorlig er at Kokkvold ikke innser dette selv. Kanskje på tide at han tar seg en titt i et rent speil hvor han kanskje kan finne seg selv. Bare da vil det komme stabile ytringer, frie for selvmotsigelser. Og for all del.. dette skrivet er ikke et angrep på Kokkvold som person men ment som en vekker for ham slik at han ikke tabber seg ut i framtiden. Etter hans uttalelser om karikaturene forventes det av hele Norge/Europa at han skal fortsette å forsvare ytringsfriheten på samme måte, altså like kompromissløst og ikke havne i samme "fella" som muslimene. Muslimene etterspurte nemlig en mer brobyggende, dialogfremmende, sunn og konstruktiv form for journalistikk til beste for fremveksten av et sunt samfunn. Kokkvold mente da at det fins viktigere ting enn brobyggende, dialogfremmende, sunn og konstruktiv journalistikk – nemlig en total ytringsfrihet.

Jeg personlig støttet selvfølgelig muslimenes rett til å reagere og ikke akseptere hån i ytringsfrihetens navn. Og jeg støtter i dag Kokkvolds kritikk av "kiss and tell-journalistikk" og forsvar av kongehuset. Jeg vil likevel presisere at jeg ikke støtter kokkvold som person da det er tydelig at hans kritikk og forsvar av kongehuset ikke kommer fra edle prinsipper men hans egne følelser. Kritikken er subjektiv og rett og slett ikke noe annet enn et forsvar av egne følelser. Kokkvold er heldig som har muligheten til å avreagere gjennom media. Som generalsekretær for norsk presseforbund har han den luksusen at media og folk faktisk er interessert i hans uttalelser. Men når følelsene tar overhånd klarer selv ikke en så medie-vant og erfaren mann som Kokkvold å skjule sitt hykleri og anti-semittiske (anti-islamske) ståsted.

Anonym sa...

(fortsettelse)
Om man er enig i denne mannens uttalelser angående karikaturtegningene eller hans totalt motsatte uttalelser angående det svenske kongehuset er en annen sak. Det viktige spørsmålet her er om det egner seg for en generalsekretær i norsk presseforbund å ha to meninger om samme sak – ytringsfrihet? En ting er at slik hypokrati skjer rundt kaffebordet hvor man sier og mener ting uten å ha tenkt seg grundig om. En annen ting er når en generalsekretær i et presseforbund viser slike tendenser. Det som kanskje er mest alvorlig er at Kokkvold ikke innser dette selv. Kanskje på tide at han tar seg en titt i et rent speil hvor han kanskje kan finne seg selv. Bare da vil det komme stabile ytringer, frie for selvmotsigelser. Og for all del.. dette skrivet er ikke et angrep på Kokkvold som person men ment som en vekker for ham slik at han ikke tabber seg ut i framtiden. Etter hans uttalelser om karikaturene forventes det av hele Norge/Europa at han skal fortsette å forsvare ytringsfriheten på samme måte, altså like kompromissløst og ikke havne i samme "fella" som muslimene. Muslimene etterspurte nemlig en mer brobyggende, dialogfremmende, sunn og konstruktiv form for journalistikk til beste for fremveksten av et sunt samfunn. Kokkvold mente da at det fins viktigere ting enn brobyggende, dialogfremmende, sunn og konstruktiv journalistikk – nemlig en total ytringsfrihet.

Jeg personlig støttet selvfølgelig muslimenes rett til å reagere og ikke akseptere hån i ytringsfrihetens navn. Og jeg støtter i dag Kokkvolds kritikk av "kiss and tell-journalistikk" og forsvar av kongehuset. Jeg vil likevel presisere at jeg ikke støtter kokkvold som person da det er tydelig at hans kritikk og forsvar av kongehuset ikke kommer fra edle prinsipper men hans egne følelser. Kritikken er subjektiv og rett og slett ikke noe annet enn et forsvar av egne følelser. Kokkvold er heldig som har muligheten til å avreagere gjennom media. Som generalsekretær for norsk presseforbund har han den luksusen at media og folk faktisk er interessert i hans uttalelser. Men når følelsene tar overhånd klarer selv ikke en så medie-vant og erfaren mann som Kokkvold å skjule sitt hykleri og anti-semittiske (anti-islamske) ståsted.

Anonym sa...

Janus Kokkvold: Det er stor forskjell på den ytringsfriheten som gjør at Se & Hør skriver om hvem som har ligget med hvem og den ytringsfriheten som gjør at aviser kan publisere kritisk journalistikk av verdens største kilde til djevelskap. Det første er unødvendig søppel som ikke tilfører samfunnet noe annet enn et problem for dem som omtales, mens det andre er nødvendig og sunt. Alle religioner, politiske bevegelser og organisasjoner må tåle kritisk journalistikk - enten de liker det eller ikke. Og det blir for enkelt å påberope seg å bli såret når man ser noe man ikke liker. Kristne har måttet tåle verre harselas i over 100 år.

Jeg registrerer at du ikke støtter Se & Hørs journalistikk i dette tilfellet, så jeg skal ikke kritisere deg for det. Der er vi enige. Men siden du støtter muslimers rett til å "reagere" på muhammedkarikaturene, så støtter du antakeligvis også Tora, Madeleine og Jonas' rett til å gå bananas i Stockholms og Oslos gater og herpe biler, knuse butikkvinduer, kaste brannbomber og brenne flagg? Det gjør imidlertid ikke jeg. Der står du antakeligvis alene.

mvh. Sven K

Anonym sa...

Ganske pussig. SÅ lenge noen vil kjøpe Se og Hør eller lese Se og Hør så vil de grave i folks privatliv. Det er det ukepressen lever av. Folk elsker å lese om kjendisenes skandaler. Hadde det vært naboen som gjorde det samme så hadde de kalt ham rundbrenner, i og med at vedkommende er kjendis er det synd på ham, - og man håper at han kan falle til ro og blir lykkelig alle sine dager.

Kjendisene lever samtidig av Se og Hør. Uten Se og Hør hadde de ikke kunnet leve eller tjent penger. Kjendiser er ofte selvopptatte og liker å stå frem. Noen står frem som ren berme bare for å oppnå kjendisstatus.

Dette er et avhengighetssystem, vi blir mer og mer amerikanisert og samtidig grunnere og grunnere. Det er helt naturlig å utlevere alt om seg selv til enhver, de som ikke synes noe om det er moralister som ihvertfall ikke skal komme her....

Ned med moralisten og frem for et virkelig oppbyggende samfunn!

Anonym sa...

Se og Hør lever af kvinder på 40 år og op over som ikke har noget liv selv, og som tænker: "det KUNNE have været mig som var på den fest og Jonas fikk et godt øje til".

Kan ikke forstille mig en et ekte mannfolk tænker "åh dette er interressant, nu MÅ jeg bare kjøpe Se og Hor". Otta, kvinde gruppen for likestilling (pent sagt, da det vel står for 100% makt til kvinnen) kitisere menn som kjøper pornoblade. Vel, så lenge dere kvinner sluke Se og Hør rått, så slutt å klag.

Janne sa...

Her ble det litt hett :)))) godt med en god debatt synes nå jeg!

Punkt 1.
Prinsessen har ikke gjort noe galt, annet enn at hun forlovet seg med, tydeligvis, feil mann!!!! og som den offentlige personen hun er(selv om hun er royal)....så er det dessverre slik at har du "lullet deg inn" i en skandale, så skriver media om det....fordi det er der pengene er!!! og i det henseende ser jeg ingen forskjell på prinsessen og hennes forlovede kontra f.eks Tiger Woods. Hva som skjer videre er noe disse 2 tidligere turtelduene må finne ut av, mens sladderpressen,sveriges og norges kongerike holder pusten i spenning. Det som er ufattelig trist her er at prinsessen av hensyn til søsterens påtroppende bryllup desverre ikke kan offentlig avslutte forholdet pga mediatrykket det vil skape, og at media sitt fokus i tiden som kommer bør være mot prinsesse Victoria......det er prisen man må betale for å ha "blått blod".

Punkt 2.
Og sant nok, kjendisene er like avhengige av sladderpressen og andre medier, som de er av dem...det er vel nettopp det kommersielle aspektet.....husker Tone Damli Aaberge uttalte at du kunne bli avhengig av å være avbildet/omtalt i media....tviler ikke på den jeg!

Punkt 4.
Janus Kokkvold: veldig bra formulert!
Jeg er faktisk for full ytringsfrihet,om det er såkalt "kiss & tell" vås eller om det er karikaturtegninger på trykk. Og jeg tar det som en selvfølge at dersom noen føler seg krenket, så burde de rette søksmål, og ja...det er "amerikanske tilstander" over det.
Men hvor skal grensen settes?
Jeg tror at det vel og bra at slike debatter taes i media med jevne mellomrom, som en god påminnelse til alle der ute som publiser....
Punkt 5.
Holdning, integritet og yrkesstolthet- er kanskje det viktigste aspektet her.
Det er en grunn til at pressen kalles
den 4. statsmakt. Jeg mener at en journalist burde være bevisst på hvilken påvirkningskraft han har når pennen føres. Jeg mener uten tvil at det dårlige forholdet mellom "vesten og muslimene" i høy grad også kan tilskrives pressen, både den vestlige pressen, og pressen tilhørende den muslimske verden.
Journalister er i en yrkesgruppe, hvor det kanskje vil være riktig å anta, innehar en viss yrkesstolthet? eller kanskje yrkesstoltheten bare blir med drømmene?
Punkt 4.
Siden jeg innvolverte Tora i innlegget så synes jeg at det er på sin plass og nevne at muligens Tora er blitt offer for sladder, og er det tilfelle så har jeg medfølelse for det hun da går igjennom i disse dager, med ansiktet brettet utover diverse førstesider. Tora, hvem det nå enn er som har sladret på deg....jeg regner med at vedkommende ikke er del av venneflokken din....?

mvh
Janne/admin

Følgere

Bloggurat

Bloggurat